Gladiatorer var folk som slåss med hverandre foran publikum i Romerriket. Mange av dem var fanger eller slaver. Kampene varte ofte til en av gladiatorene døde.
gladiator
En kunstner har sett for seg hvordan det så ut på slutten av en gladiatorkamp. Gladiatoren som har vunnet, står oppreist, og på bakken ligger det tre som har tapt. Alle venter på at arrangøren og publikum skal bestemme om de som har tapt får leve eller skal bli drept.
De første gladiatorkampene
Colosseum var den største arenaen for gladiatorkamper i Romerriket. Der var det plass til mellom 50 000 og 80 000 tilskuere. Det er flere enn det er plass til i de fleste fotballstadioner i dag.
Den første gladiatorkampen man vet om, skjedde i 264 fvt. I begynnelsen ble det holdt gladiatorkamper i begravelser for viktige personer. Denne skikken hadde romerne kanskje fått fra et folk som bodde nord for Roma, etruskerne.
Etter hvert begynte man å ha kamper utenom begravelser. Ofte var det rike og mektige menn som arrangerte flere kamper etter hverandre. Det ble kalt gladiatorleker. Kampene var gratis underholdning for folket, og de som arrangerte dem, håpet å bli populære.
I år 65 fvt. arrangerte for eksempel Julius Cæsar gladiatorleker. Selv om dette skulle være til minne om faren, brukte Cæsar også lekene til å vise hvor rik han var, og til å få mer støtte fra folk i Romerriket.
Trening og kamper
Gladiatorene var ofte forbrytere, krigsfanger, slaver eller menn som hadde meldt seg frivillig. Det var også noen få kvinner som var gladiatorer. Det skal til og med ha vært noen keisere som kjempet som gladiator, for eksempel keiser Commodus.
Gladiatorene trente på egne skoler. Forskjellige typer gladiatorer brukte forskjellige teknikker og våpen. Noen av de vanligste var:
- Et nett og en trefork (et spyd med tre spisser)
- Et lite skjold og en sabel
- Et stort skjold og et kort sverd
Gladiatorene slåss ofte én mot én, men noen kamper var mot farlige dyr.
Kampen var over når én av dem ikke klarte å fortsette. Noen ganger slåss gladiatorene til en av dem døde. Andre ganger var det den som hadde arrangert kampen, som bestemte om taperen skulle bli drept. Da fikk ofte publikum være med på å bestemme.
Forbud mot gladiatorkamper
Spartacus var den mest kjente gladiatoren. Han rømte fra gladiatorskolen og ledet det største slaveopprøret i Romerriket.
Gladiatorleker var populære i Romerriket i flere hundre år. Selv om de fleste gladiatorene var fattige, ble noen av dem veldig kjente og populære.
Da kristendommen kom til Romerriket på 300-tallet evt., bestemte keiser Konstantin at det skulle være færre gladiatorkamper. Fra omtrent år 400 ble gladiatorkamper helt forbudt.
%2C_Louvre_Museum_(8269334205).jpg){kind=link}