Robyn: Body Talk Pt. 2

Tjuvsvensken Robyn må man nesten kunne kalle henne, for hun stjeler beats og stiler helt vilt fra øverste hylle. Men smart er hun, for vi lar oss alle lure, og faller som fluer for denne jenta.


Allerede på første låten ”In My Eyes”, så starter hun med å låne fra F.R. Davids ”Words” som sklir elegant over til Irene Caras Flashdance-hit ”What A Feeling” og ender som en hybrid av Madonna og Björks mange hits fra 1990-tallet. Hun gjør låten selvsagt helt til sin egen, med sin søte og naive vokal, som jo også er hennes kjennemerke.

Men Robyn kan også låte tøff, noe hun beviser i neste låt ”Include Me Out”, hvor hun rapper som rene Missy Elliot. Vi skal overhode ikke la vær å inkludere Robyn! Til og med ikonet Snoop Dogg vil være i Robyns indre krets, og bidrar på hennes låt ”U Should Know Better”, som er en hypermoderne låt med både ”video-game beats” og sing-song rappestilen som kanskje er best kjent fra Kesha-låten ”Tik Tok”.

Det er vanskelig å si hvilke låter som er de beste på dette albumet, rett og slett fordi de alle er så bra i sin sjanger, men en låt som skiller seg nevneverdig ut er ”We Dance To The Beat”, en blanding av techno-lounge meets Jean Michel Jarre. Utypisk for Robyn, men den viser hvor allsidig hun er.

Avslutningsvis får vi den søte balladen ”Indestructible” hvor hun er akkompagnert av et klassisk symfoniorkester. Også i denne låten kan man dra paralleller til Madonna, og hennes ”Papa Don't Preach”, denne gangen.

Dersom det er noe som helst å rakke ned på her, så må det være at selve produksjonen høres veldig amerikansk ut. Robyn har uten tvil brukt mye penger på dyre produsenter etc., men med hennes voksne budskap, velskrevne tekster og ikke minst, hennes gullstrupe, så er også Body Talk Pt. 2 en sikker vinner på dansegulvet!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Do it again, please!

(21.07.14) Røyksopp og Robyn er lyden av vår tid. Av flere forskjellige årsaker.


Robyn: Body Talk Pt. 3

(23.11.10) Når 2010 skal oppsummeres blir nok Robyns tre kapitler av «Body Talk» nevnt. Kapittel tre er en EP, som føyer seg fint inn i rekken med fengende poplåter fra den svenske popprinsessen.


Robyn i Ås: Popprinsessen innfridde

(07.10.10) (Ås/PULS): I helgen var det svenske stjerneskuddet Robyn i Ås. Den antatt dyreste timen i UKA i Ås sin historie kan meget vel også ha vært en av de beste. I kveld venter Sentrum Scene på Robyn, og hva de kan vente seg kan du lese her.


Robyn: Body Talk Pt. 1

(22.06.10) Glem det enerverende åpningskuttet, der Robyn forteller all verden hva det er som ”fuckin’ kills me”. Den svenske superstjerna som ble døpt Miriam Carlsson leverer ellers elektronika i sjangerens absolutte elitesjikt.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.