T-celler – Store medisinske leksikon

T-celler og B-celler har helt ulike roller i immunforsvaret. T-celler kan gjenkjenne celler i kroppen som er angrepet av virus. B-celler kan lage antistoffer som kan stanse virusene før de kommer inn i celler.

T- og B-celler

Av Biorender/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Elektronmikroskopisk bilde av en T-lymfocytt.

T-lymfocytt

Av National Institute of Allergy and Infectious Diseases, National Institutes of Health.

Lisens: CC BY NC 2.0

T-celler er en type hvit blodcelle som hører til lymfocyttene. T-cellene er ansvarlige for den cellulære immuniteten, altså den immuniteten som formidles av immunsystemets celler. I motsetning er B-cellene ansvarlige for den humorale immuniteten.

Faktaboks

Etymologi: T står for thymus, som er organet der T-cellene modnes
Også kjent som: T-lymfocytt

T-cellenes antigenreseptorer gjenkjenner antigener på en helt annen måte enn B-cellenes antigenreseptorer. Virkningsmekanismene er også forskjellige. Det er tre ulike hovedtyper T-celler:

T_c-celler: T-dreperceller, også kalt cytotoksiske T-celler
T_h-celler: T-hjelperceller
T_reg-celler: regulatoriske T-celler, også kalt suppressor T-celler

Cellebundet immunitet

I motsetning til B-cellene, kan ikke antigenstimulerte T-celler masseprodusere og frigjøre sine antigenreseptorer i form av antistoffer. T_c-cellene utvikler seg i stedet til T-dreperceller som er i stand til å drepe for eksempel virusinfiserte celler. Denne immuniteten kan ikke overføres med serum eller vevsvæske alene, men krever tilstedeværelse av de aktiverte T-drepercellene, og kalles derfor cellebundet immunitet.

T-drepercellene kan kun «oppdage» antigen bundet til HLA-molekyler på overflaten av celler. Alle kjerneholdige celler i kroppen har HLA-molekyler på celleoverflaten. Disse molekylene utgjør et rapporteringssystem som bringer med seg peptider fra ødelagte proteiner inne i cellen. Dersom en celle huser parasitter, vil T-cellene kunne oppdage at noen av HLA-molekylene på overflaten har bundet fremmede peptider. Cellen vil da bli drept.

Regulering av immunsystemet

Mens T-drepercellene er ansvarlige for cellebundet immunitet, er de to andre typene T-celler viktige for regulering av immunforsvaret.

T-helperceller

For at B-cellene og T-drepercellene skal aktiveres av antigen, er det som regel nødvendig at de samtidig stimuleres av T-hjelperceller. Det er to typer T-hjelperceller:

T_h1-cellene dirigerer immunsvaret på antigenstimulering i retning av T-drepercellereaksjoner
T_h2-cellene dirigerer immunsvaret i retning av B-cellesvar

Denne «polariseringen» av immunsvaret er viktig med tanke på at bakterier og andre parasitter som befinner seg utenfor celler, fortrinnsvis bør angripes med antistoffer, mens parasitter som gjemmer seg inne i celler, krever at vertscellene drepes av T-dreperceller.

Regulatoriske T-celler

De regulatoriske T-cellene (også kalt suppressor T-celler) undertrykker immunsvar. I dyreeksperimentelle modeller er det vist at å fjerne de regulatoriske T-cellene medfører autoimmunreaksjoner, der immunforsvaret angriper kroppens eget vev.

Andre egenskaper

Selv om T-cellene ikke utskiller antistoff, utskiller de mange andre molekyler (som interferoner og ulike interleukiner og kjemokiner) som kan mobilisere både lymfocytter, andre hvite blodceller og øvrige celler i kroppen til innsats i forsvaret mot invaderende mikroorganismer.

T-drepercellene har molekylet CD8 på overflaten og kalles derfor ofte T8-celler, mens T-hjelpercellene har molekylet CD4 og kalles derfor ofte T4-celler. Hiv forårsaker selektiv død av T4-cellene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Lymfocytter

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt