Sangstemmen er artikulert lyd som dannes når stemmebåndene settes i svingninger og det går luft mellom dem. Det finnes et mangfold av musikalske former, stilarter og sjangere i ulike kulturer og subkulturer over hele verden der framføringen skjer med stemmen. Bildet viser den norske operasangeren Lise Davidsen.
Innenfor klassisk sang deles sangstemmene inn i stemmefag.
Sopran er den lyseste sangstemmen. Sopranstemmen kjennetegnes av en lys og ofte klar klang. Den har gjerne melodien i flerstemmig musikk.
Mezzosopran er sangstemmen som ligger mellom sopran og alt. Den kjennetegnes av en mørkere og fyldigere klang enn sopran.
Alt er den mørkeste kvinnelige sangstemmen. Den kjennetegnes av en mørk klang.
Kontratenor er en type lys mannlig sangstemme som kan utføre altstemmen i kor ved bruk av falsett eller hoderegister.
Tenor er den lyseste mannlige sangstemmen. Den kjennetegnes av en lys og bærende klang.
Baryton er sangstemmen i leiet mellom tenor og bass. Den kjennetegnes av en mørkere og fyldigere klang enn tenor, men er lysere enn bass.
Bass er den mørkeste sangstemmen. Den kjennetegnes av en dyp klang. I flerstemmig musikk har basstemmen ofte grunntonen i akkorden og danner det harmoniske grunnlaget.
Stemmefaget bestemmes av sangerens register og tessitura.
Register er sangstemmens tonehøydeområder. På grunn av stemmebåndenes virkemåte og ulike resonanser får de ulike registrene forskjellig klangkarakter.
Tessitura er det området av sangstemmen hvor tonene bærer best og får frem det mest karakteristiske i stemmen, og som er mest komfortabelt for sangeren.
Sangteknikk er teknikker for å beherske det å synge. Dette innebærer kunnskap om blant annet pusteteknikk, stemmestøtte og stemmens fysiologi. Bildet viser den amerikansk-norske operasangeren Anne Brown som underviser Åse Kleveland i sangteknikk (1966).
