Oklahoma

Oklahoma består for det meste av et sletteland som stiger jevnt fra cirka 100 moh. i sørøst til 1500 moh. i Black Mesa lengst nordvest hvor terrenget er mer oppskåret. Lengst i øst Ozarkplatået og Ouachita Mountains.

Oklahoma City har 27 °C middeltemperatur i juli og 3 °C i januar. Nedbørmengden avtar fra 1250 mm i øst til 425 mm i vest. Den naturlige vegetasjonen er i øst eik og furu i fjellene, og eik, hickory og andre løvtrær i lavlandet, for øvrig gressteppe. 22 prosent av arealet er skogkledd, 31 prosent dyrket mark.

Området der Oklahoma ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet caddo, osage og wichita. På 1800-tallet ble i tillegg mange urfolk fra det sørøstlige USA tvangsflyttet til området. Dette har bidratt til at Oklahoma har en av de største urbefolkningene i USA.

Etter at området ble åpnet for bosetting mot slutten av 1800-tallet, flyttet mange fra andre deler av USA til Oklahoma. Samtidig kom det også innvandrere fra flere europeiske land. Siden slutten av 1900-tallet har innvandring fra Latin-Amerika og Asia bidratt til en mer sammensatt befolkning.

Flertallet av innbyggerne er bosatt i urbane områder. De største byene er Oklahoma City, Tulsa og Norman. I prærieområdene i den vestlige delen av delstaten bor befolkningen mer spredt.

Olje- og gassutvinning, industri, jordbruk og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Oklahomas økonomi. Oklahoma er blant USAs største oljeprodusenter og utvinner i tillegg naturgass og helium. Siden 1990-tallet har forskning, teknologi og andre kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien.

Industrien omfatter blant annet produksjon av næringsmidler, kjemikalier og transportutstyr. Petrokjemisk industri er også en betydelig næring i delstaten. I tillegg utvinnes det kull, kalkstein og andre mineraler. Skogbruk og treforedling har tradisjonelt vært viktige næringer. Siden andre verdenskrig har også forsvarsindustrien utviklet seg til å bli en viktig del av økonomien.

Jordbruket har fortsatt stor betydning i Oklahoma. Det dyrkes blant annet hvete, mais, hirse, havre, bomull, jordnøtter og ulike typer frukt og grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe og meieriproduksjon er også viktige deler av landbruket. Oklahoma City er et knutepunkt for vei- og jernbanetrafikk i delstaten.

Oklahoma har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. De største er University of Oklahoma i Norman (grunnlagt i 1890) og Oklahoma State University i Stillwater (1890). Universitetene er knyttet til forskning innen blant annet biomedisin og energi.

Oklahoma har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger under det nasjonale gjennomsnittet.

Oklahoma-området ble innlemmet i USA ved Louisiana-kjøpet i 1803 og ble i 1834 overlatt til de «fem siviliserte stammer» (se Indianerterritoriet). Mange stammer ble tvangsflyttet hit fra stater langer øst, som følge av Indian Removal Act av 1830. Mest kjent er fordrivelsen «The Trail of Tears» (Tårenes vei) i 1838, hvor flere tusen av cherokee-, choctaw- og andre av de «fem siviliserte stammer» omkom på veien.

Da det ble funnet olje i 1859, ble en del av Oklahoma åpnet for innvandrere fra Europa. Dette området ble organisert som Oklahoma-territoriet i 1890 og tillagt en smal landstripe lengst vest (det såkalte «Panhandle»). Oklahoma-territoriet og Indianerterritoriet ble så i 1907 sammensluttet til én stat og opptatt i unionen som stat nummer 46. Store oljefunn hadde da forvandlet Oklahomas økonomiske grunnlag. Tørken i 1930-årene førte til stor utvandring og befolkningsnedgang.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA
• Nord-Amerikas historie
• nordamerikanske urfolk

• US Census Bureau: QuickFacts: Oklahoma