Impuls er i fysikk produktet av en kraft og tiden kraften virker. Symbolet som brukes for impuls er I eller J, og SI-enheten for impuls er newtonsekund (Ns).
Siden kraft er en vektor, er også impuls en vektor. Det vil si at impuls har både en størrelse og en retning.
Hvis kraften (F) er konstant over tiden den virker (t), blir impulsen (I) beregnet som: \[I = F \cdot t\]
Dersom kraften ikke er konstant i løpet av tiden den virker, kan impulsen beregnes ved hjelp av et integral.
Impuls og bevegelsesmengde er beslektede begreper fra klassisk mekanikk og inngår i den delen av fysikken som omfattes av Newtons andre lov. De har samme dimensjon, som i SI-systemet er kg∙m/s = N∙s (newtonsekund). De blir imidlertid beregnet på ulike måter. Mens impuls er et produkt av kraft og tid, er bevegelsesmengden (p) produktet av masse (m) og hastighet (v).
\[p = m \cdot v\]
En impuls som påføres et objekt fører til en endring av objektets bevegelsesmengde (p). Impulsen er altså lik endringen i bevegelsesmengden.
Matematisk kan dette skrives slik:
\[I = \Delta p = \Delta (mv)\]
Når massen er uforandret, innebærer endringen i bevegelsesmengden kun en endring av objektets hastighet (v). Denne kan beregnes som:
\[\Delta v = \frac{I}{m}\]
Ved bevegelse i mer enn én dimensjon må I, p og v behandles som vektorer.
I læren om elektrisitet brukes iblant impuls i betydningen kortvarig strømstøt (strømimpuls), men som regel brukes betegnelsen puls om dette fenomenet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.