Hopp til innhold

Alva Myrdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alva Myrdal
Født31. jan. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Uppsala domkyrkoförsamling[4][5][6][7]
Død1. feb. 1986[1][7][8][9]Rediger på Wikidata (84 år)
Danderyds församling[7][9][10]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, sosiolog, skribent, ambassadør, universitetslærer, sosial reformator, journalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Förstakammarledamot (Stockholms kommuns valkrets, 1962–1970)
  • ambassador of Sweden to Sri Lanka (1960–1961)
  • ambassador of Sweden to India (1955–1961)
  • ambassador of Sweden to Burma (1955–1959)
  • ambassador of Sweden to Nepal (1960–1961)
  • Sveriges samfunnsminister (1969–1973) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
Stockholms universitet
Ektefelle(r)Gunnar Myrdal (1924–)[7][10]
FarGustaf Albert Jansson Reimer[7][10]
BarnJan Myrdal[10]
Sissela Bok[10]
Kaj Fölster[10]
PartiSveriges socialdemokratiska arbetareparti[11]
NasjonalitetSverige
GravlagtMinneslunden Norra begravningsplatsen (1986–)[12][13]
Medlem av
Utmerkelser
9 oppføringer
Nobels fredspris (1982; sammen med: Alfonso García Robles)[14][15][16][17]
Jawaharlal Nehrus pris (1981)
Folkets Fredspris (1982)
De tyske bokhandlernes fredspris (1970; sammen med: Gunnar Myrdal, taler: Karl Kaiser)[18]
Carnegie Wateler Vredesprijs (1973)
Monismanienprisen (1976)
Albert Einsteins fredspris (1980)[14]
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
The KTH Great Prize (1975)

Alva Myrdal (født 31. januar 1902, død 1. februar 1986) var en svensk diplomat, politiker og forfatter. Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1982. Hun var gift med Gunnar Myrdal og mor til Jan Myrdal.

Alva Myrdal ble først offentlig kjent på 1930-tallet, som medforfatter av boken Kris i befolkningsfrågan, og betraktes som en av de viktigste kreftene bak den svenske velferdsstaten.[a][19] Etter å ha vært et fremstående medlem av det sosialdemokratiske partiet i flere år, ble hun i slutten av 1940-årene involvert i internasjonalt arbeid. I 1948 ble hun tilbudt stillingen som sjef for FNs avdeling for sosiale spørsmål, noe hun takket ja til. I første halvdel av 1950-årene ledet hun UNESCOs sosialvitenskapelige avdeling i Paris, og fra 1955-61 var hun Sveriges ambassadør i India.

I 1962 ble hun valgt inn i Sveriges riksdag, og hun ble statsråd i 1967.

I 1982 ble Alva Myrdal tildelt Nobels fredspris sammen med Alfonso García Robles. Hun fikk prisen for sitt arbeid for nedrustning.[20]

  1. ↑ Kris i befolkningsfrågan av Alva og Gunnar Myrdal ble tatt opp i Sveriges kulturkanon i 2025 i kategorien «Lærdom og sakprosa».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alva Reimer Myrdal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alva-Reimer-Myrdal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Rotemansarkivet, oppført som Namn: Alva Reimer Titel: Dotter.....Inflyttad: 1912-12-06, digitalastadsarkivet.stockholm.se, besøkt 10. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Rotemansarkivet, oppført som Namn: Alva Janson Titel: Dotter Födelseuppgifter: 1902-01-31 (Uppsala), Uppsala län, digitalastadsarkivet.stockholm.se, besøkt 10. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Svenske kirkebøker, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/ULA/11632/A II aa/6 (1895-1905), bildid: 00149042_00273», side(r) 1882, besøkt 10. april 2018, «(rad)8,d(otter Alva....1902 31/1, Uppsala»[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Alva, f. 1902 i Uppsala Uppsala län, sok.riksarkivet.se, besøkt 10. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/ULA/11632/C a/17 (1898-1904), bildid: 00150896_00230», side(r) 224, besøkt 3. april 2018, «40,(jan),31,,1,,,,Alma, Fader Gustaf Albert Jansson Inspektör ???? h.h. Lovisa Wilhelmina Larsson, (18)77 31/10.... ?5 126,1882»[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 3 4 5 Svenskt biografiskt lexikon, «Alva Myrdal», Svensk biografisk leksikon-ID 8622[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alva_Myrdal, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 4 5 6 Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, Svenskt porträttarkiv I_2wtd5VefAAAAAAAAA_ag, besøkt 21. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Myrdal i Stockholm, Alva, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfN4Q, besøkt 21. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Svenskagravar.se, «Myrdal, Alva», besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 28. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  14. 1 2 «Alva Myrdal 1902-01-31 — 1986-02-01», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID AlvaMyrdal, besøkt 11. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ Nobel Laureate API ID 543, besøkt 11. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ «SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige» (PDF) (på svensk). Statens offentliga utredningar. s. 179–180. Arkivert fra originalen (PDF) 11. september 2025. Besøkt 16. september 2025.
  20. ↑ «The Nobel Peace Prize for 1982», nobelprize.org

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]