Cilovluq
| Cilovluq | |||
|---|---|---|---|
 Familier ved deres døde famile og venner i en islamisk begravelses sted i Urmia. | |||
| Sted | assyrisk-okkupert, Urmia, Perserriket | ||
| Dato | 1918 | ||
| 1918 januar–1918 sommer | |||
| Angrepsmetode | massedrap, folkemord, krigsforbrytelser | ||
| Antall døde | 130 000 - 200 000 | ||
| Gjerningsperson(er) | Assyrere og Armenere ledet av Agha Petros | ||
| Motiv | islamofobi, , turkofobi, kristning, hevn for den assyriske og armenske folkemordet | ||
Cilovluq, folkemordet, referer til massedrap og folkemord av hundretusenvis tyrkere under den assyriske okkupasjonen i 1918.[1][2][3][4] Massedrapene skjedde i byer som Urmia, Khoy og Sauj Bulagh ledet av armensk-assyriske styrker ledet av Agha Petros.[5][6][7][2]
Den iransk-fødte adsjerbajaneren Ahmed Kasravi skrev at over 130 000 ble drept,[8] Andre kilder skrev at inntil 200 000 aserbajdsjanere ble drept,[9][10][5] dette antallet utgjorde en stor andel av av populasjonen.[11]
Massedrap
[rediger | rediger kilde]Ifølge en kilde ble situasjonen mellom assyrere og kurdere beskrevet slik: «Situasjonen snudde, og den assyriske hæren, i samarbeid med russiske styrker, rykket modig inn i Kurdistan, stormet alle militære kaserner og befestede områder, og påførte kurderne store tap. Hadde det ikke vært for den tilbakeholdende innflytelsen fra den russiske hæren, ville assyrerne ha utryddet den kurdiske befolkningen i regionen.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Kalabalik, Kamuran (2021). BOLŞEVİK İHTİLALİ SONRASINDA URMİYE, SALMAS VE HOY HAVALİSİNDE ERMENİ-NASTURİ OLAYLARI VE OSMANLI DEVLETİ (1917-1918) (på engelsk). Türk Dünyası Araştırmaları. s. 92.
- 1 2 Kia, Mehrdad (2023). The Clash of Empires and the Rise of Kurdish Proto-Nationalism, 1905–1926: Ismail Agha Simko and the Campaign for an Independent Kurdish State (på engelsk). Springer Nature. s. 121. ISBN 978-3-031-44973-4.
- ↑ Kévorkian, Raymond (2011). The Armenian Genocide: A Complete History (på engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 978-0-85773-020-6.
- ↑ Brill, E. J. (1993). E.J. Brill's First Encyclopaedia of Islam: 1913-1936. Ṭāʻif - Zūrkhāna (på engelsk). BRILL. s. 1035. ISBN 978-90-04-09794-0.
- 1 2 Safari, Hassan (2025). «The political situation in South Azerbaijan during World War I» (PDF). s. 12.
- ↑ Astourian, Stephan; Kévorkian, Raymond (2020). Collective and State Violence in Turkey: The Construction of a National Identity from Empire to Nation-State (på engelsk). Berghahn Books. s. 78. ISBN 978-1-78920-451-3.
- ↑ «کشتار جیلولوق؛ جنایت فراموشنشدنی ارامنه در شمال غرب ایران». www.aa.com.tr. Besøkt 22. juni 2025.
- ↑ Nuriyeva, Irada (2022). «Armenia’s ethnic cleansing policy against Turkic-Azerbaijani people». s. 2.
- ↑ Fathalizadeh, Ali. «Genocide Moslems by Christian in Iran During First World War». Academia.edu.
- ↑ «Ermeni ve Nasturilerin unutturulmuş katliamı: Cilovluk». www.aa.com.tr. Besøkt 23. juni 2025.
- ↑ Malekzade Dilmaghani, Tohid, Azerbaijan dar Jang-e Jahani-ye Avval ya Faja'e-ye Jiloluq, Entesharat-e Hashemi Soodmand va Akhtar, 1385 pp. 82, 182
- ↑ Emhardt, William Chauncey; Lamsa, George M. (1. januar 2013). The Oldest Christian People: A Brief Account of the History and Traditions of the Assyrian People and the Fateful History of the Nestorian Church (på engelsk). Wipf and Stock Publishers. ISBN 978-1-62032-675-6.