Kniv er et tradisjonelt redskap som består av et blad med en skjærende egg og et håndtak i andre enden. Som et av menneskehetens eldste og mest brukte redskaper, har kniven endret seg sterkt over tid både når det gjelder materialer, former og bruksområder.
kniv (redskap)
Fremstilling, materialer og former
Bronsedolk og spydspiss fra bronsealderen. Dolken er funnet på Todnes i Steinkjer kommune.
De eldste knivene ble laget av stein eller bein. Kunnskapen om bruk av metaller førte etter hvert til at knivbladene ble fremstilt av bronse, jern eller stål. Bladet i moderne kniver utføres i hardt eller rustfritt stål eller av bløtt stål laminert med eggstål.
- Les om steinalderen
- Les om bronsealderen
Knivbladet
Knivbladet kan deles inn i fire ulike deler: Tangen, slipefasen, eggen og ryggen.
Tradisjonelt smis knivbladet sammen slik at det bløte stålet omslutter det harde eggstålet. Eggstålet utgjør den skjærende eggen. Fremstilling av knivbladet kan omfatte prosesser som smiing, filing, herding, sliping og polering. Knivbladet består av:
- Ryggen, som er baksiden av kniven.
- Slipefasen, som er den flaten som skal ligge plant mot brynet når kniven settes opp (gjøres skarp). Slipefasen kan ha forskjellige vinkler tilpasset ulike bruksområder. Vanligvis har knivbladet en slipefas på hver side.
- Eggen, som er punktet der slipefasene møtes, og det punktet som skjærer.
- Tangen, som er forlengelsen av knivbladet, og som omsluttes av skaftet.
Skaftet
Staskniv (bunadskniv) fra knivmaker Aasmund Hovden. Skaftet har holker i sølv i begge ender. De er gravert med rankemønster. Slira har pautet dekor, også i rankemønster, med en holk øverst og en doppsko nederst.
Av
Knivmaker: Aasmund Hovden (1876–1952)/Foto: Sondre Ellefsen, Vest-Telemark Museum (DigitaltMuseum).
Lisens:
CC BY NC ND 4.0
Skaftet kan bestå av naturmaterialer som tre, horn, bein, never lagt lagvis, lær, metaller eller syntetiske materialer. Det blir festet til bladets forlengelse, tangen, med lim eller bolter. Begge ender av skaftet, både nærmest bladet og den andre enden, kan avsluttes med en plate eller hylse, kalt en holk. Hele skaftet kan i noen tilfeller være utført i stål, som en integrert del av kniven.
Kniver med et fast skaft plasseres gjerne i en knivslire når de ikke er i bruk. Det vanligste er knivslirer i lær, men det finnes også slirer i tre, metall, horn, never og plast. Knivsliren er gjerne utstyrt med en hempe, slik at kniven kan henge lett tilgjengelig i et belte.
De fleste kniver har fast skaft, men lommekniver eller foldekniver har hengslede blad som kan skjules i håndtaket. Spisekniven kalt junge kan også foldes sammen. Tønnekniven har også knivbladet skjult i skaftet når den ikke brukes.
Bruk
Formen på kniven varierer etter bruksområde. Fiskere kan bruke én type kniv når fisken bløgges, og en annen til flekking. Storviltjegere har sine spesielle kniver, det har også soldater.
Mange forskjellige kniver brukes i forbindelse med bearbeidelse, tilvirking og fortæring av matvarer. I de fleste hjem finnes ulike kniver som forskjærkniver, stekekniver, bordkniver, smørkniver, fruktkniver med mer. Barberkniver ble laget og brukt allerede i bronsealderen.
Sentrale produksjonsområder
Steder som er berømt for knivfabrikasjon fra eldre tid er Sheffield i Storbritannia, Solingen i Tyskland og Eskilstuna i Sverige. I Norge har kniver fremstilt ved småindustri på Toten vært av anerkjent kvalitet, det gjelder også kniver fra Geilo. Disse fremstilles nå fabrikkmessig både i alminnelig stål og i rustfritt stål. Flere bygder i Norge har vært kjent for å ha sterke knivtradisjoner, med knivsmeder som laget ekstra gode knivblader, for eksempel Tinn i Telemark.
Kniver og knivbruk i Norge
Denne tollekniven med rike utskjæringer i skaft og slire fra Gol i Buskerud kom til Norsk Folkemuseum i 1920.
Også i Norge har kniver vært i alminnelig bruk helt fra steinalderen, da de ble laget av flint og skifer. Nye materialer førte til en rekke varierende knivformer, med dolkelignende kniver og vanlige brukskniver som de mest kjente. Siden kniver var en svært vanlig handelsvare, har knivsmedkunsten utviklet seg etter de skiftende moteretninger.
I Norge har tollekniven hatt et bredt anvendelsesområde over lang tid. Formen på blad og skaft har ikke endret seg vesentlig fra yngre jernalder. Tidligere, da redskaper og kar for en stor del var laget av tre, var kniven et viktig redskap som ble flittig brukt, enten det var for å spikke en skje eller skjære enkel dekor. Fremdeles brukes kniven flittig for eksempel til spikking, for å partere kjøtt, eller til å gjøre opp fisk.
I folkemedisin har man brukt en kniv som har tatt liv, en såkalt skakniv, til å stoppe blod eller helbrede sår og andre sykdommer.
I moderne tid har fremstilling av kniver med tilhørende slirer blitt en populær hobby. Man bygger gjerne på lokale knivtradisjoner, som kan variere en god del fra landsdel til landsdel. Kniver av høy kvalitet har blitt samleobjekter.
Slire
Tradisjonelle norske kniver har en beskyttende slire, som gjerne blir laget i lær, ofte dekorert med skåret, pautet eller trykket mønster. Både slire og skaft kan ha holker av sølv. Kniver hørte til det vanlige mannsutstyret. Også bruk av tvislir er kjent, når et dobbelt sett kniver ble båret ved mer høytidelige anledninger. Det var en ære for en mann å ha godt og vakkert knivstell. Rettsdokumenter viser at kniven kunne sitte løst i sliren når menn i middelalderen eller tidlig nytid var samlet til ølgilde.
Samekniver
Samisk storkniv med belte. Storkniven er laget av bjørk med messingbeslag i enden. Slira av udekorert lær.
I samisk tradisjon er det gjerne brukt flere knivtyper. Den mest kjente er storkniven, som også er kjent som samekniv. Storkniven brukes til ulike formål som slakting, partering og hogging av kvist og kjerr. En duojár som jobber med horn-, bein og metallduodji lager kniver og knivslirer i samisk tradisjon.
Romanikniver
En av våre nasjonale minoriteter, romani, er særlig kjent for sin produksjon av kniver med høy kvalitet. I dag er disse knivene ofte høyt verdsatte samleobjekter.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Breivik, Thomas (1988). Den store knivboken: tolleknivens kulturhistorie, Alma Mater.
- Kostveit, Øystein (1991). Norsk knivbok: kniven i norsk folkeliv og formkultur, Universitetsforlaget.
- Moland, Knut og Øystein Køhn (1997). Norske kniver: med hovedvekt på samling av kniver fra Telemark og Aust Agder, samt bykniver og kniver fra nyere knivmakere, Friluftsinfo.
- Sandnes, Jørn (1990). Kniven, ølet og æren. Kriminalitet og samfunn i Norge på 1500- og 1600-tallet, Universitetsforlaget.
- Thoresen, Per. (1996). Kniver og knivmakere, Tapir.
-
Kniv i nysølv med akantusmønster.Av Knivmaker: Nicolai Johansen/Anno Glomdalsmuseet (DigitaltMuseum).Lisens: CC BY SA 4.0 -
Kniv produsert for IKEA til bruk på kjøkkenet. Bladet er i rustfritt stål med tagget egg. Skaftet er støpt i plast. -
-
Kommunevåpenet til Vestre Toten har to tollekniver i sølv på grønn bakgrunn. Det viser til håndverkstradisjonen i kommunen med knivmakerkunsten og produksjon av Toten-kniven.
-
Privat knivsamling med både brukskniver og staskniver. -
Knivblad fra yngre jernalder. -
-
Flekkekniv, stemplet O FLOM, brukt i Tingvoll. -
En tønnekniv har knivbladet skjult i håndtaket. -
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.